Bybrann i Bergen
Den aller største bybrannen i Bergens historie la 7/8 av byen i aske. Brannen startet 19. mai 1702 i nærheten av Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvannet og kom ut av kontroll. Den spredte seg i retning av Vågen og ødela bebyggelsen helt ut til Holbergsallmenningen på Strandsiden og til Mariakirken på østsiden av Vågen, og sørover i Marken. Ilden brant i 12–13 timer. Blant annet Ludvig Holbergs familie tapte mange penger på brannen.

Petter Dass beskrev brannen slik: «Om morgenen var du som svanen saa hvid om aftenen sorter’ end ravne». Det hevdes at folk stjal mer enn det som ble reddet. Det ble nå innført nye reguleringsplaner hvor allmenningene ble utvidet, nye anlagt og krav om at alle hus langs allmenninger og hovedgater skulle bygges i mur.

Kammerladningsgeværet ble approbert
Det første kammerladningsgeværet ble approbert som Modell 1842. Geværet ble kun approbert som prøvevåpen, og ble etterfulgt av en forbedret versjon i 1846. Et uforandret modell 1842 kammerladningsgevær er i dag svært sjeldent og det kjennes kun få eksemplarer. 400 stk. ble produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk, mens de resterende 100 ble produsert i Liège i Belgia.

Modell 1842 markerte begynnelsen på det norske kammerladningseventyret. Selv om det var flere som deltok i utviklingen, var det til slutt kaptein Fredrik Wilhelm Scheel og børsemaker Niels Gregersen som ble kreditert som oppfinnere. De hadde nok garantert kikket både til Danmark og USA under arbeidet, og både Halls amerikanske kammerlader og Löbnitz' danske konstruksjoner må ha vært inspirasjonskilder.

Omtrent alle de 500 geværene ble senere forbedret med endringer som ble approbert de påfølgende årene frem til 1859, og en uendret modell 1842 kammerlader er i dag svært sjelden.