Kamper ved Harestua og Moss
Trefningen ved Harestua i 1716 var et mindre sammenstøt ved Bjørgeseter nord for Harestua i Oppland fylke mellom svenske styrker og 60 væpnede Hadeland-bønder. Slaget fant sted under den store nordiske krig mellom utkommanderte væpnede bønder i organisert milits og en svensk styrke på mellom 500 og 600 dragoner. Trefningen fikk strategisk betydning ettersom den norske motstanden forsinket den svenske framrykningen slik at forsvarerne i Drammen kunne varsles i tide.

Samme dag ble det første slaget om Moss utkjempet. Dette var et overraskelsesangrep fra norske styrker basert i Fredrikstad, rettet mot det viktige svenske forrådmagasinet i Moss. Dette hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i Christiania. Dersom forrådet ble ødelagt ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde problemer med forsyningslinjene fra Sverige.

Tredveridderkampen
En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i Bretagne under den bretonske arvefølgekrigen. Krigen var en del av Hundreårskrigen og var en konflikt mellom Karl av Blois og huset Montfort. Jean de Beaumanoir, en av Karl av Blois kapteiner og våpenbror til den franske heltefiguren Bertrand du Guesclin, utfordret Robert Bramborough, tilhenger av Montfort, på en kamp mellom partene siden Bramborough hadde brutt en våpenhvile.

Kampen sto mellom 30 riddere og væpnere på hver side. Jean de Beaumanoir vant kampen. Samtlige stridende ble ifølge legenden enten drept eller såret. Bramborough var en av ni av Montforts tilhengere som falt i kampen. Den engelske siden hadde ni døde og resten ble tatt til fange. Den fransk-bretonske siden hadde tre døde, men sannsynligvis var tallet høyere.

Selv om kampen ikke hadde direkte innvirkning på utfallet av krigen, ble den sett på i samtiden som det yppereste eksempelet på ridderliget.