Glencoe-massakren i Skottland
Rundt 78 menn, kvinner og barn fra den skotske Macdonalds-klanen ble drept ved Glencoe fordi de nektet å sverge troskap til den nye kongen, William av Oranien. William hadde tidligere tilbudt amnesti til høylandsklanene for deres involvering i jakobittopprøret – dersom de godtok å sverge troskap til ham før året var omme. Mange høylandsledere ventet derimot på å høre fra kong James, som nå var i eksil, før de sverget eden. Svaret fra James kom ikke før i midten av desember, og han ga klanene tillatelse til å sverge troskap til William.

Alasdair MacIain, lederen for Macdonalds-klanen ankom Fort William for å sverge eden den 31. desember 1691, men ble fortalt at han måtte reise videre til sheriffen i Inveraray 12 mil unna for at eden skulle være gyldig, noe som betydde at han ikke fikk gjort det innen kongens frist. MacIain sverget til slutt eden 6. januar 1692, og fikk forsikringer om at han og folkene hans – Macdonalds-klanen ved Glencoe – var trygge.

Myndighetene hadde derimot håpet på en unnskyldning for å statuere et eksempel overfor en av høylandsklanene. Da de kom dem for øre at Macdonalds-klanen hadde vært for sent ute, fikk de muligheten de hadde ventet på. 2. februar ankom 200 tropper til Glencoe, og Macdonalds-klanen tok i mot dem på vennlig vis. Troppene fikk mat og losji de neste 10 dagene.

Om morgenen 13. februar begynte angrepet. MacIain ble skutt i sin egen seng. Hans kone ble strippet naken, og ble drept neste dag. Hus ble satt i brann, og mange ble fanget, lenket og deretter drept. 38 menn, kvinner og barn ble drept i massakren, mens rundt 40 kvinner og barn døde da de flyktet opp i fjellene midtvinters. Kong William hadde selv signert angrepsordren.

Glencoe-massakren inspirerte Game of Thrones-forfatter George R. R. Martin til å skrive scenen «The Red Wedding» i boka A Storm of Swords. Episoden, som sjokkerte mange fans, ble også vist i Game of Thrones-episoden The Rains of Castamere.

Norge vedtok å bygge om fra flintlås til perkusjon
Etter at forsøkene med perkusjonslås hadde pågått siden 1829, ble det ved kongelig resolusjon bestemt at samtlige håndskytevåpen i Norge skulle bygges om fra flintlås til perkusjonslås. Dette omfattet glattløpede musketter, jeger- og skiløperrifler og pistoler. Resolusjonen sa også at det skulle produseres 500 kammerladningsgeværer til utprøving ved tropp.

Norge fulgte dermed etter britene, som approbert deres første perkusjonsmuskett i 1838 som erstatning for Brown Bess-musketten. Frankrike fikk sin første perkusjonsmuskett i 1840, selv om de hadde prøvd ut perkusjonsprinsippet på vollgeværer og offiserspistoler helt tilbake til 1831 (Fusil de Rempart Mle 1831 og Pistolet d'officier Mle 1831). Amerikanerne lå ett år etter Norge. U.S. Armys første perkusjonsmuskett ble approbert i 1842.