Novemberforfatningen ble underskrevet
Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av Danmark. London-protokollen som ble undertegnet etter første slesvigske krig i 1850 slo fast at Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i personalunion med den danske kongen. Preussen og Østerrike beskyldte Danmark for å bryte London-protokollen ved å gjøre Slesvig til en del av Danmark og Novemberforfatningen ble derfor utgangspunktet for andre slesvigske krig i 1864.

1. februar gikk Østerrike og Preussen over Eider med 57 000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til Danevirke-stillingen, som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen. Den danske hæren under ledelse av Christian de Meza valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter harde kamper ved Dybbøl måtte imidlertid danskene gi opp den 18. april.

Offensiven mot øya Als 29. juni førte til at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dermed kom hele Jylland under tysk kontroll.

Forfærdelig Ulykke i Valdres
«Tre unge Kvinder rammet ved Selvskud for Ræv. Den ene dræbt», skrev Dagbladet om en ulykke som skjedde på denne dag i 1895.

Det var 25 år gamle Ole Boyesen Heen som hadde satt opp selvskuddet i en smie i Vang i Valdres, ca. 50 alen fra husene på gården. Den ene geværpipen var ladet med hagl, den andre med kule. I likhet med mange andre ungdommer hadde han deretter tenkt seg til et møte i ungdomsforeningen på Heen skole. Kun ti minutter etter at han hadde spent hanene hørte Ole et smell. Tre unge jenter fra nabogårdene som også var på vei til møtet hadde utløst selvskuddet. Alle ble truffet, men verst gikk det ut over 23 år gamle Sigrid Olsdatter Fuglen, som døde momentant av en kule i hodet. Ole meldte seg for lensmannen dagen etter. Han hadde ikke tillatelse til å sette opp selvskuddet og hadde heller ikke gitt beskjed om at det var satt opp. Til alt overmål hadde han også tatt et «Instruktionskursus i Skydevaabens Behandling» – tilsynelatende uten å ha tilegnet seg mye kunnskap.

«Vi har 40 "Husgeværer" ivente til Bygden», skrev Daglandet etter hendelsen. «Flere siges bestemte til ganske unge Gutter. Lad det være et Varsko!» Husgeværene var et utrangerte 18 lødige kammerladningsgeværer fra Hærens beholdninger som på dette tidspunktet ble solgt til sivile.

Kilde: Dagbladet No. 335 den 22. november 1895.