Slaget på Københavns red
Britene utførte et overraskelsesangrep på København, ledet av admiral sir Hyde Parker, senere kjent som slaget på Københavns red. Framstøtet ble ledet av viseadmiral Horatio Nelson. Ingenting av den såkalte dansk-norske flåten (egentlig den danske orlogsflåten) ble berørt under striden, som varte vel 4 timer og førte til våpenhvile og forhandlinger med britene. Av de 18 danske fartøyene i «defensjonslinjen» ble fem av de minste fartøyene berget inn til havnen, mens de andre ble ødelagt eller tatt av Nelson. Selv mistet britene ingen fartøyer, og ingen var så skadet at de ikke kunne seile hjem. På dansk side ble 1035 mann drept eller såret, mens ca. 1 800 ble tatt til fange. De britiske tap var 268 drepte og 689 sårede.

Danmark-Norge måtte gå med på å trekke seg ut av det væpnede nøytralitetsforbundet som man hadde valgt å stå tilsluttet, en type allianse som hadde en klar brodd mot Storbritannia og var alt annet enn nøytral.

Britene brukte blant annet det nye Experimental Corps of Riflemen som skarpskyttere om bord på krigsskipene. Riflekorpset var bevæpnet med den nye Baker-riflen.

Otto von Bismarck ble født
Fyrst Otto von Bismarck, hertug av Lauenburg, var en tysk statsmann og en av de mest prominente ledere i det 19. århundre; som statsminister i kongeriket Preussen forente han Tyskland med en serie vellykkede kriger og ble Tysklands første kansler. Som en konservativ og aristokratisk politiker kjempet han mot fremveksten av sosialdemokratiet på 1880-tallet, ved blant annet å forby flere organisasjoner, og ved pragmatisk å komme arbeiderne i møte med omfattende sosiale reformer som la grunnlaget for den moderne velferdsstaten. Han var en forsiktig utenrikspolitiker som etter Tysklands samling arbeidet for å opprettholde fred på det europeiske kontinentet. Bismarck ble kjent som jernkansleren.

Han er også kjent for sine mange finurlige sitater:

• Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.
• Når en mann sier at han godtar noe i prinsippet, betyr det at han ikke har den ringeste interesse av å gjennomføre det i praksis.
• Det viktigste er ikke å skrive historie, men å gjøre den.
• Det lyves aldri så mye som foran et valg, under en krig eller etter en jakt.
• Tidens store spørsmål avgjøres ikke med taler og majoritetsbeslutninger, men med blod og jern.
• Hva annet er våre stater og vår makt og ære overfor Gud enn maurtuer og bikuber som oksens klov trår i stykker, eller som blir ofre for skjebnen i form av en birøkter.