Slaget ved Philippopolis
Slaget ved Philippopolis (eller Plovdiv) ble utkjempet mellom de russiske og ottomanske imperiene i sluttfasen av den russisk-tyrkiske krig.

I kjølvannet av den knusende russiske seieren ved slaget ved Shipka-passet, begynte den russiske generalen Joseph Vladimirovich marsjen sørøstover mot Konstantinopel. På veien måtte han nedkjempe det ottomanske fortet ved Plovdiv under Suleiman Pasha.

En skvadron russiske dragoner stormet byen. Plovdiv var sterkt bemannet, men russernes tallmessige overlegenhet overveldet ottomanerne og tvang dem til å trekke seg tilbake, nesten helt til Konstantinopel. På dette tidspunktet intervenerte utenlandske stormakter, og Russland godtok en fredsavtale.

Fort Fisher falt
Fort Fisher i Nord-Carolina, den siste konføderte havnen av betydning, falt i nordstatenes hender. Havnen hadde en enorm strategisk betydning under den amerikanske borgerkrigen fordi den fungerte som havn for blokadebryterne som holdt Army of Northern Virginia med forsyninger.

Det første slaget om Fort Fisher begynte lille julaften året før, men nordstatshæren gikk aldri til direkte angrep. Da generalmajor Alfred Terry – senere kjent som en av syndebukkene fra slaget ved Little Bighorn – ankom med sine tropper 13. januar 1864 klarte ikke fortet lenger å holde stand, og ga opp etter to dager med harde kamper. 1341 soldater fra nord ble drept eller såret, mens sørstatene hadde 538 drepte og sårede.