Kamper ved Gjellebekk
Trefningen ved Gjellebekk ble utkjempet under Karl 12s første felttog i Norge i mars 1716. Dette var det lengste svenskekongen nådde under sin framrykning inn i Norge. De norske forsvarerne lagde en forsvarsstilling på veien mellom Christiania og Drammen, ikke bare for å stoppe svenskene, men også som en siste retrettsstilling der Norges skjebne skulle avgjøres.

Den 23. mars 1716 sendte den svenske krigerkongen en rekognoseringsavdeling på 600 dragoner i tre kompanier under oberst Dietrich Johan Löwenstierna for å få rede på hvor sterke de norske stillingene var og eventuelt finne ut om det fantes svakheter som kunne utsettes for et konsentrert angrep. Löwenstierna bestemte seg for et såkalt «voldelig rekognoseringstokt» for å kunne bedømme forsvarernes styrke og plassering i terrenget. Derfor stormred svenskene gjennom forpostene ved Ravensborg i Asker 20 km sørvest for Christiania. Etter å ha kommet videre fant de en framskutt norsk avdeling på 30 dragoner og sprengte den og drev de gjenværende på flukt inn i bakenforliggende stillinger.

Men Vesterlenkompaniet av 2. søndenfjelske dragonregiment holdt stand og fikk hjelp av tre kompanier som kom forsvarerne til unnsetning. Svenskene hadde fått øye på den sterke skansen, snudde under kampene som var uryddige og preget av stor forvirring. Löwenstierna mått trekke seg tilbake gjennom skogene og over veien i dyp snø. Inne i skogen ble de beskutt av en norsk skiløpertropp på 70 mann. Ute av stand til å forsvare seg var Löwenstierna og hans dragoner under ild i flere timer og mistet 19 mann og flere hester.

Akershus festning ble beleiret
Beleiringen av Akershus festning av svenske styrker under Karl 12. begynte. Dette var den siste av mange beleiringer mot et av de sterkeste festningsanleggene i norgeshistorien.

Kong Karl 12. av Sverige inntok Christiania som del av en plan som tok sikte på å underlegge seg det sørlige Norge som ledd i hans strategi for å tvinge Danmark-Norge ut av den pågående krigen, men Akershus festning var for sterk. I 39 dager kunne ikke svenskene angripe av frykt for store tap uten nødvendig beleiringsartilleri.

På Akershus festning lå en forsvarsstyrke som i tillegg til garnisonen besto av et artillerikompani, tre bataljoner og seks landdragonkompanier på tilsammen 3 000 mann. Før svenskene ankom hadde initiativrike borgerne organisert forsyningsapparatet og klart å få ført mye av forsyningene i sikkerhet slik at verken garnisonen eller andre hærgrupper skulle kunne trues med sult og proviantmangel.