Freden i Roskilde
Fredsavtalen ved Roskilde ble underskrevet. Fra dansk-norsk side var den et forsøk på å forhindre et totalt nederlag i Karl Gustav-krigene hvor svenske tropper beleiret København. Den dansk-norske kongen, Frederik 3., avsto de danske landskapene Skåne, Halland og Blekinge, og de norske lenene Båhuslen og Trondhjems len (som også inkluderte Nordmøre og Romsdal). Dessuten skulle Danmark sperre Østersjøen for svenskfiendtlige flåter, bespise svenske tropper i landet, og tilbakelevere Corfitz Ulfeldts konfiskerte verdier.

Den svenske kongen, Karl 10. Gustav, var dog ikke tilfreds med avtalen og fortsatte krigen frem til sin død i 1660. Freden i København den 6. juni 1660 bekreftet med enkelte endringer Roskilde-freden, blant annet hadde norske styrker under ledelse av Georg Reichwein gjenerobret hele Trondhjems len, som derved tilfalt Danmark-Norge. I tillegg fikk Danmark tilbake øyen Bornholm.

I avtalens paragraf 9 ble innbyggerne i de avståtte danske og norske landsdeler garantert sine gamle rettigheter og lover, privilegier og friheter. Ikke desto mindre ble det omgående iverksatt en forsvenskning av de erobrede landsdelene, spesielt i Skåne og Blekinge. Noe senere ble befolkningen i disse områder truet med forvisning til svenske territorier i Polen og Baltikum. Det ble også igangsatt tidenes første kjente geriljakrig hvor de lokale snapphanene kjempet mot de nye svenske styresmaktene.

Det er antatt at Sverige egentlig ønsket daværende Trondhjems stift som krigsbytte, og at begrepsforvirring gjorde at de endte med lenet i stedet for bispedømmet, som da innbefattet hele Nord-Norge.

Tiller-raset
Et jordras i Tiller sørvest for Trondheim tok med seg 15 personer i døden. I tillegg ble åtte hester og et ukjent antall krøtter, kirken i bygda, flere gårder, møller, sagbruk, bruer og 550 dekar jordmasse skylt rett i Nidelva.

Ulykken skjedde torsdag den 7. mars kl. 17.30 om kvelden og varte i noen minutter. Noen øyenvitner har fortalt om kraftige smell og flammer som slo opp av sprekkene og luften fyltes av røyk og svovellukt. Det dannet seg en stor sprekk som gikk under kirken og tvers over gårdstunet på Nordtiller. Sokneprest Darre skriver at svovellukten hang i luften to dager etter hendelsen. Dybden ved Tiller bru ble angitt til 20 alen, og ved Nordsethfossen var dybden ca. 12 alen. Når vannet omsider skar seg gjennom massene, skjedde store ødeleggelser. Vann, is, leirsuppe og tømmer raste nedover mot byen.

Tiller kirke fra 1806 gikk med raset som drastisk forandret grendas geologi. Elva ble demmet opp, og flesteparten av de omkomne døde av flodbølgen som oppstod da leirdemningen brast. Årsaken til raset regnes å være at saltet i leirgrunnen ble utvasket, slik at det oppsto kvikkleire. Denne leira lå på sandgrunn, og seilte dermed langs denne ned mot elva.