Camp Grant-massakren i Arizona
144 apache-indianere fra pinal- og aravaipa-flokkene ble massakrert av 6 amerikanere, 48 mexicanere og 92 o'odham-indianere. Apache-indianerne som hadde overgitt seg til den amerikanske hæren befant seg i Camp Grant-leiren i Arizona og var i teorien under U.S. Armys beskyttelse. Angrepet startet ved daggry mens apachene fremdeles lå og sov, og det var o'odham-indianere som sto for det meste av grusomhetene, mens amerikanerne og mexicanerne skjøt de som prøvde å komme seg unna. De fleste av mennene var ute på jakt, apachelederen Eskiminzin (bildet) inkludert, så alle bortsett fra åtte ofre var kvinner og barn. I tillegg ble 44 barn solgt som slaver.

Massakren førte til en serie av slag mellom den amerikanske hæren og apachene og deres yavapai-allierte frem til 1875.

Kaptein Nicolay Peter Dreyer døde
36 år gamle Nikolai Peder Dreyer døde etter sårene han fikk i kampene mot svenskene fire dager tidligere. Under slaget ved Trangen 25. april 1808 førte han som kaptein en del av major Ræders bataljon. Da de norske soldatene i kampen begynte å vike for svenskene, hoppet Dreyer opp på en stubbe, der stod han, skjøt og kommanderte. Ifølge legenden fikk han to mann til å lade geværer for seg, men mens han stod på stubben ble han truffet flere ganger. Denne heroiske innsatsen fikk de norske soldatene til å fatte nytt mot, og de fikk da overtaket. Da han falt sammen ble han liggende på bakken mens han fortsatte å kommandere soldatene sine. Han ble dødelig såret og døde fire dager senere, på denne dag i 1808, på Sønsterud gård.

Dreyer ble født 1772 i Fosnes og var bosatt på Nesjestranda, hvor han leide en gård. Utenfor gården ble det senere reist en bauta til minne om kapteinens heroiske innsats. Han har også fått veiene Kaptein Dreyers vei oppkalt etter seg på Skålahalvøya og i Åsnes, forbi Sønsterud gård.