Slaget ved Alma
Slaget ved Alma var et slag under Krimkrigen som sto mellom Russland på den ene siden og Frankrike og Storbritannia på den andre. De engelsk-franske styrkene gikk i land på Krim 13. september 1854. Seks dager senere marsjerte de allierte inn i landet til de kom til elven Alma, der russerne under ledelse av fyrst Mensjikov ventet på dem på et fjellplatå der de hadde bygd opp gode stillinger. Gortsjakov kommanderte russernes høyre fløy, Kirjakov den venstre.

Etter vanskeligheter med å koordinere det allierte angrepet mellom de øverste befalshaverne Marsjall Arnaud og Lord Raglan klarte Pierre Bosquets franske divisjon å nå platået. Britene skulle foreta et lignende angrep på den høyre fløyen, men det var dårlig koordinert, og man ungikk en katastrofe bare takket være de britiske soldatenes utholdenhet. I mellomtiden klarte franskmennene å få en divisjon til opp på platået, og med det avgjøre slaget.

«Instructionsskolen i Skiveskydning» ble avsluttet
«Instructionsskolen i Skiveskydning» for infanteriet ble avsluttet. Skolen, eller kurset, ble bestemt ved kongelig resolusjon av 28. mai 1861, og ble avholdt på Gardermoen i tidsrommet 21. august til 19. september samme år. Kurset hadde 121 elever: 25 offiserer, 48 underoffiserer og 48 korporaler, og hadde som mål å trene elevene i praktisk skyting med alle våpen som var i bruk i Hæren. En slik utdanning hadde inntil nå vært fraværende. Hver elev skjøt rundt 700 skudd i løpet av de knappe 30 dagene skolen varte. Det ble brukt tappgeværer, 18 lødige og 4 linjers kammerladningsgeværer, karabiner og pistoler.

Initiativtaker for skolen var generalmajor og statsråd i Armedepartementet, Harald Nicolai Storm Wergeland (bildet) – for øvrig en fetter av dikteren Henrik Wergeland.