De norske tappgeværene ble approbert
En forandring der det ble bestemt at de glattløpede norske infanterimuskettene og jegerriflene skulle omgjøres til henholdsvis tappgeværer og tappstussere ble approbert. Sistnevnte fikk sabelbajonett, mens infanterimuskettene skulle fortsette å bruke døllebajonetten.

Tappprinsippet gikk ut på at en spiss tapp ble sentrert og plassert i bunn av svansskruen. Kulene var ørlite mindre enn løpsdimensjon over riflebommene, og under lading ble spissprosjektilet dunket mot tappen med ladestokken, slik at det fikk en uthulning i bakkant og ekspanderte mot løpsveggene. I tillegg måtte løpet rifles opp. Prinsippet var en rimelig måte å gjøre om foreldede geværer til brukbare stridsvåpen.

Prøver der hensikten var å bestemme spissprosjektilets heldigste form, samt et enklere skarpskyttersikte, forstatte i årene fremover. Etter approbasjonen av spissprosjektilet til den 18 lødige kammerladeren i 1855 benyttet alle tappgeværene samme spissprosjektil som kammerladningsgeværet. Ladningen var derimot noe redusert sammenlignet med kammerladningsgeværet.

Prinsippet var egentlig fransk og ble oppfunnet av Louis-Etienne de Thouvenin i 1844.

Texas erklærte uavhengighet fra Mexico
Uten at forsvarerne ved Alamo var klar over det, erklærte regjeringen i Texas ved Washington-on-the-Brazos uavhengighet fra Mexico. Ved Alamo fortsatte mexicanerne den tunge artilleribeskytningen. Mexicanerne oppdaget også en bortgjemt vei innen et pistolskudd fra Alamo og sender ut styrker for å sikre den.

Den texanske lederen inne i Alamo, William B. Travis (bildet), fikk vite at det fantes korn på en ranch i nærheten, og sendte en avdeling ledet av løytnant Menchaca for å hente det.