Maria Stuart ble henrettet
Maria I av Skottland, også kjent som Maria Stuart, ble henrettet ved halshugning for forræderi. Hun var Skottlands dronning fra 14. desember 1542 til 24. juli 1567.

Etter et opprør ble Maria ble fengslet og tvunget til å abdisere til fordel for sin ett år gamle sønn, Jakob VI av Skottland. Da et forsøk på å gjenerobre tronen mislyktes, flyktet Maria til England og søkte beskyttelse hos farens kusine, dronning Elisabeth I av England. Maria mente seg arveberettiget til Englands trone. Elisabeth I opplevde henne som en trussel, og beordret henne arrestert. Mange engelske katolikker betraktet imidlertid Maria Stuart som Englands rettmessige hersker.

Etter rundt tyve år i fangenskap ble hun tiltalt og henrettet for forræderi. Grunnen var at hun hadde deltatt i tre konspirasjoner som hadde som mål å få Englands dronning myrdet slik at hun selv kunne overta tronen.

Det har vært flere (og muligens oppdiktede) fortellinger som har blitt fortalt om henrettelsen. En er at bøddelen tok opp det avhogde hodet for å vise det fram til de tilstedeværende og det ble da oppdaget at Maria hadde båret en parykk. Bøddelen ble stående med parykken mens det avhogde hodet rullet bortover gulvet. Det var at antatt at hun forsøkte å skjule sine grå hår ved å bære en kastanjebrun parykk, hennes naturlige hårfarge fra før hun ble fengslet. Hun var 24 år da hun første gang ble holdt i fangenskap av protestantene i Skottland og hun var kun 44 år gammel da hun ble henrettet.

Ole Herman Johannes Krag ble født
Den norske offiseren, oppfinneren og våpenkonstruktøren Ole H. J. Krag ble født. Krag vokste opp på stedene faren gjorde tjeneste som sogneprest, blant annet i Vågå, Fredrikshald (Halden) og Christiania (Oslo). Han er best kjent som konstruktøren av Krag-Jørgensen-geværet sammen med Erik Jørgensen. «Kragen» ble approbert som standardvåpen i det norske infanteri i 1894.

I 1866 ble han beordret som kontrolloffisersaspirant til Kongsberg Våpenfabrikk, hvor han fikk en videreutdannelse som ga ham tilnærmet børsemakerutdannelse. Denne utdannelsen ble avsluttet med eksamen, hvor han bl.a. fremstilte et eget prøvegevær, et 4’’’ kammerladningsgevær, som er utstilt på Kongsberg Våpenfabrikks museum. Han ble deretter beordret som kontrolloffiser ved hovedarsenalets geværforandringsverksted fra 15. april 1868, og som kontrolloffiser ved Våpenfabrikken fra 16. juni 1870.

Selv om han er mest kjent for Krag-Jørgensen-geværet, så bidro han også på mange av svartkruttvåpnene som ble brukt av den norske hæren. Han står blant annet bak siktene på det norske Remington rolling block-geværene.

Som kaptein konstruerte sitt første magasingevær i 1868 og kom med Krag-Petersson magasingevær i 1872 sammen med den svenske ingeniøren Axel Petersson. Dette våpenet ble senere antatt i den norske marine, og 975 våpen ble produsert. Krag ble direktør for Kongsberg Våpenfabrikk i 1880. Da hadde han allerede samarbeidet med Jørgensen en god stund, og deres felles våpen var til utprøving i Danmark hvor det ble antatt som «Gevær 1889». Våpenet ble stadig videreutviklet og det ble antatt i USA som Gevær M/1892 i kaliber .30–40 Krag. Det våpenet som ble antatt i Norge ble totalt for alle modeller produsert i nesten 250 000 eksemplarer fram til de siste ble satt sammen i 1951. Krag ble utnevnt til oberstløytnant i artilleriet 9. juni 1894 og ble oberst og felttøymester 5. november 1895. Han fikk avskjed etter nådd aldersgrense i 1902.

Krag døde 9. desember 1916 i Paris.